Debatt:

Vi må begynne det forebyggende arbeidet tidlig

Terrorangrepene i regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli 2011 rystet oss dypt. Det var vanskelig å begripe at noe slikt kunne skje her i Norge. Men det gjorde det, og i 2019 ble vi rammet av enda et terrorangrep, i Bærum.

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter. Meninger og analyser er skribentens egne.

Reaksjonene på terroren i 2011 var følelsesmessig sterke og tydelige, men samtidig nokså dempede. Vi gikk i rosetog og var enige om at kjærlighet og samhold skulle overvinne hatet. Terroristen gjennomgikk en grundig rettsprosess, og beredskap og hendelseshåndtering ble møysommelig evaluert.

Samtidig har mange reist poenget om at vi ikke har tatt et tilstrekkelig oppgjør med tankegodset som lå til grunn for massedrapene: verdisynet, konspirasjonsteoriene og det politiske hatet som lå bak. Også regjeringen er bekymret for økningen i konspirasjonsteorier, polariseringen og alt hatet som ytres på nett. Vi må alltid være på vakt og jobbe målrettet mot konspirasjonsteorier, hat og ekstremisme. Vi har kommet langt i dette arbeidet det siste tiåret, men er langt fra ferdige.

En side av regjeringens arbeid handler om å bedre politiberedskapen og hendelseshåndteringen. Her ligger vi langt bedre an enn for ti år siden.

Samtidig må vi forebygge og motvirke faktorene som påvirket terroristene til å begynne med. Det er det viktigste arbeidet vi gjør på lang sikt.

Et av de første store arbeidene regjeringen igangsatte i 2013, var handlingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Den var ferdig i 2014, og har senere blitt oppdatert – senest gjennom en omfattende revisjon i fjor. Innsatsen rettes mot alle former for ekstremisme.

Det sentrale i handlingsplanen er at samarbeid på tvers av fagområder og samfunnssektorer er nødvendig for å lykkes i det forebyggende arbeidet. Mye av det forebyggende arbeidet foregår lokalt, noe som har gjort det viktig å løfte frem roller og ansvar hos kommunene og andre relevante samarbeidsaktører på lokalt nivå.

Innsatsen inkluderer blant annet nye støtteressurser til bruk i barnehager og skoler, som skal bidra til økt inkludering og redusert sårbarhet for radikalisering. Vi har utviklet Dembra (Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme), et kompetanseutviklingsverktøy for skoler til støtte i arbeidet med forebygging av antisemittisme og rasisme, radikalisering og udemokratiske holdninger.

Verktøyet er utviklet ut fra erkjennelsen av at en demokratisk kultur basert på deltakelse og kritisk tenkning gir den beste forebyggingen av holdninger som truer demokratiet.

Politiet i alle politidistrikt har styrket sin tilstedeværelse på internett, blant annet gjennom lokale nettpatruljer. Det er utviklet egne veiledere for forebygging av radikalisering, for mentorordninger og etablering av lokalt exit-arbeid.

I fjor etablerte vi en nasjonal veilednings- og ressursfunksjon for arbeidet mot radikalisering ved Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS). Ordningen er først og fremst rettet mot kommunene, men her kan også privatpersoner få råd om hvor de kan henvende seg lokalt med en bekymring.

Det er også viktig å innhente ny kunnskap om utviklingen på feltet. Blant annet vet vi at mye av radikaliseringen nå ikke skjer i organiserte former og grupper, men gjennom ekstreme digitale nettverk på internett.

Innsatsen mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion – inkludert antisemittisme og hat mot muslimer – er også styrket. Blant de sentrale innsatsområdene er å legge til rette for dialog og møteplasser på tvers av tro og livssyn.

Dialog er effektivt for å motvirke fordommer og kan gi en motvekt mot hatet og konspirasjonsteoriene som finnes i ulike digitale ekkokamre. Regjeringen gir støtte til syv freds- og menneskerettighetssentre som hver på sine måter bidrar til å styrke ytringsfrihet og toleranse og formidle demokratiske verdier og holdninger.

Arbeidet mot hatkriminalitet fortsetter, blant annet gjennom den nye handlingsplanen på LHBTIQ-feltet der ett av tiltakene er å kartlegge folks frykt for hatkriminalitet, og hvor mye hatkriminalitet folk faktisk utsettes for. Et nasjonalt kompetansemiljø i politiet innen forebygging og bekjempelse av hatkriminalitet er også etablert.

Regjeringen offentliggjorde nylig en strategi for å forebygge og motvirke terror. Den nye nasjonale kontraterrorstrategien styrker arbeidet med å forebygge, beskytte mot, avverge og håndtere terror de kommende årene.

Vi kan ikke garantere at vi ikke vil oppleve nye terrorangrep i Norge. Gjennom strategien har vi forpliktet oss til å gjennomføre en lang rekke tiltak som vil ha effekt for å bekjempe terrorisme. Vi vil også stadig innhente ny kunnskap, og vurdere behov for justeringer eller nye tiltak. Det er avgjørende at vi arbeider med forebygging i et langsiktig perspektiv.

Dette er arbeid som aldri vil bli ferdig. Vi kan aldri helt sikre oss mot terror, hat og konspiratorisk tankegods. Vi må begynne det forebyggende arbeidet tidlig, ha virkemidler som fanger opp og følger opp, med et mål om at vi aldri mer skal oppleve lignende hendelser som terrorangrepene som rammet Norge.

Nå har vi satt en tydelig retning for arbeidet de kommende årene. Regjeringen prioriterer gjennomføring av strategien høyt.

Frihet fra frykt for terror er avgjørende for trygghet og tillit i det norske samfunnet.