– Studie viser nå hvordan man kan få et busstilbud med lavere kostnad, sier stipendiat

Stipendiat Sinziana Rasca er den første forskeren ved UiA som tar i bruk moderne datasimulering for å forske på kollektivtrafikken. Foto: UiA/Agder Kollektivtrafikk.

NORGE (Avisa-Vest): En ny studie fra Universitetet i Agder viser hvordan tilbudet kan bedres ved å øke budsjettet 7 prosent. Tre behov peker seg ut for å få flere til å ta bussen. Bussen må gå oftere, rutetabellen må tilpasses passasjerenes behov og reisetiden må bli kortere.

Av: Sandor Dahl   2021-04-15 11:57:04 
  Sist oppdatert 2021-04-15 11:59:42 

– Studien viser at vi kan få et bedre busstilbud uten å bruke mye mer penger på drivstoff og lønninger. Og uten at bussbilletten trenger å bli dyrere, sier Sinziana Rasca stipendiat ved Universitetet i Agder (UiA).

Hun har nylig gjennomført en studie om hvordan Agder Kollektivtrafikk (AKT) kan bedre tilbudet til dagens passasjerer.

Forskningen har i utgangspunktet dreid seg om busslinje 100 mellom Kristiansand og Arendal. Linjen er brukt som en case-studie for å finne måter å bedre tilbudet til busspassasjerene i Agder, og har overføringsverdi til andre ruter.

– Hovedkonklusjonen er at en egen ekspresslinje er løsningen. Den må ha en regelmessig rutetabell i rushtiden. Busser hvert tjuende minutt er nødvendig for å sikre at flere tar bussen i Agder. Det vil gi en betydelig tilleggsverdi for passasjerene som reiser med linje 100 til og fra jobb hver dag, sier Rasca.

Forskningen ble gjennomført i fire trinn:

1: Nåværende og framtidige behov for rutenettet i regionen ble identifisert.

2: En spørreundersøkelse ble gjennomført blant 2000 arbeidstakere, og intervjuer ble gjort med 32 arbeidstakere for å kartlegge målgruppens reisevaner, behov og reiseatferd.

3: Ut fra typiske busspassasjerer (brukerprofiler) ble det gjennomført datasimuleringer for å se hvilke tiltak som ville bedre busstilbudet.

4: Til slutt ble de samlede resultatene tolket og analysert.

Studien anbefaler AKT å prøve ut en slik løsning.

– Studien viser også at arbeidstakere med enklest adgang til gratis parkering på arbeidsplassen har tendens til å kjøre mer bil enn arbeidstakere som må betale for parkering, sier hun.

Datasimuleringer

Datastøttede simuleringer er et relativt nytt fagfelt innen forskning på kollektivtrafikk.

Datamodellene har ikke nødvendigvis kapasitet til å planlegge selve linjen, men kan simulere effektiviteten av en planlagt linje hvis dataene om tidligere reiseatferd, befolkningstetthet og annen informasjon er tilgjengelige.

Til sammen er det gjennomført datasimuleringer som viser 10 ulike fremtidsbilder (senario), alt etter hvordan ruten legges opp med antall avganger, stopp, brukerønsker og andre forhold. Modellen Rasca har brukt, er tidligere brukt i større byer som Wien og Linköping.

Planlegging av kollektivtrafikk er en kompleks oppgave. Passasjerenes ønsker skal balanseres med økonomiske og menneskelige ressurser i busselskapet.

– Samtidig må vi sikre at tilbudet er punktlig, konkurransedyktig, rimelig og tilgjengelig for befolkningen. Jeg tror AKT vil få flere passasjerer ved å følge opp konklusjonene i studien, sier Rasca.

Optcora-prosjektet

Sammen med Agder Kollektivtrafikk (AKT og Austrian Institute of Technology har Universitetet i Agder siden 2019 samarbeidet om prosjektet Optcora (Optimization of the Public Transport in the Coastal Region of Agder).

Prosjektet er finansiert av Regionale forskningsfond Agder (RFF Agder) og ble gjennomført fra oktober 2019 til februar 2021. Målet har vært å finne løsninger som kan føre til flere passasjerer på strekningen mellom de to sørlandsbyene.