Studie: – De eldste ungdommene slet mest under starten av pandemien

Et nedstengt samfunn ser ut til å ramme ungdommer ulikt. Jenter, eldre ungdom og ungdom fra hjem med lav sosioøkonomisk status rapporterte at de slet mest under nedstengningen våren 2020, viser studie fra FHI.

Av: Sandor Dahl   2021-03-09 12:33:45 
  Sist oppdatert 2021-03-09 12:33:46 

Ungdom er en mangfoldig gruppe. En ny studie viser at ungdommer har reagert ulikt på pandemien og det til dels nedstengte samfunnet.

I en studie utført våren 2020, da samfunnet ble stengt ned første gang, har ungdommer mellom 12 og 19 år i Bergen svart på hvordan de opplevde pandemien og dens konsekvenser i dagliglivet. Spørsmålene handlet blant annet om hjemmeskole, søvn, familierelasjoner og bekymring for egen og andre helse. Var hverdagen som før, eller ble den bedre eller verre?

 – Eldre ungdom, jenter, ungdom med minoritetsbakgrunn fra utviklingsland og ungdom med lav sosioøkonomisk bakgrunn oppgir at de sliter mer enn andre, sier forsker Jens Christoffer Skogen ved FHI. Han er en av forfatterne bak studien som nå er publisert i Scandinavian Journal of Health. 

Eldre ungdommer og jenter mest påvirket

13 prosent oppga at hjemmesituasjonen forverret seg under nedstegningen. Om lag en av tre var bekymret for hjemmesituasjonen til venner i denne perioden. Halvparten av ungdommene sa de opplevde søvnproblemer. Leggetiden ble forskjøvet, og mange opplevde problemer med å sovne eller sove sammenhengende natten gjennom. 12 prosent opplevde hyppigere mareritt.

Litt under halvparten av ungdommene svarte at de var noe bekymret for selv å bli smittet. Rundt ni av ti var engstelige for at noen i familien skulle bli syke. Litt over halvparten fryktet at koronautbruddet skulle gjøre livet fremover vanskeligere. De opplevde konsekvensene varierer, avhengig av blant annet alder, kjønn og bakgrunn. 

 – I studien kom det frem at de eldste ungdommene opplevde at de slet mer enn de yngste. De var mer bekymret for egen og andres helse, meldte om lavere læringsutbytte og opplevde at familiesituasjonen ble dårligere. Det samme gjaldt for ungdommer fra familier med lav sosioøkonomisk status. Gjennomgående slet jentene mer enn guttene, og dette gjaldt blant alle aldersgruppene, utdyper Skogen.

Han presiserer at undersøkelsen ble gjennomført tidlig etter første nedstenging i Norge.

 – Hvordan pandemien og et delvis nedstengt samfunn har påvirket ungdom etter flere måneder, er noe vi skal se nærmere på nå med oppfølgingsdata, sier han avslutningsvis.

Enkelte forbehold på tolkninger av studien

Det er noen begrensninger ved studien som gjør at funnene må tolkes noe forsiktig. Dataene som er brukt kan ikke si noe om årsaksforhold, altså om ulike situasjoner henger sammen med hverandre. Undersøkelsen er i hovedsak basert på ungdommenes egne vurderinger av konsekvenser av pandemien, såkalt selvrapportering. Det kan påvirke hvor pålitelige funnene er og om studien måler det den faktisk skal måle. I forskningsspråket er dette kjent som henholdsvis reliabilitet og validitet.

I tillegg kan det ha vært en skjevfordeling blant deltakerne i gruppen med de yngste ungdommene som krevde foreldrenes samtykke. Foreldrene som ga et slikt samtykke hadde høyere utdannelse og inntekt enn de som ikke samtykket. Her kan man lese hele forskningsartikkelen.

- - - - ANNONSE - - - -