Skattedirektør: – Økende risiko for økonomisk kriminalitet

– Trusselvurderingen gir indikasjoner på at gjenåpningen av Norge kan medføre økt risiko på for skatte- og avgiftskriminalitet og annen økonomisk kriminalitet, sier skattedirektør Nina Schanke Funnemark. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB

En ny trusselvurdering fra Skatteetaten peker på en økende risiko for arbeidslivskriminalitet, digitalisering som gir kriminelle større handlingsrom og tilretteleggere som kan ha fått styrket sin posisjon i samfunnet.

Flere faktorer, både nasjonalt og internasjonalt, har endret seg som følge av Covid-19. Skatteetatens etterretningsmiljø har sett nærmere på hvilken betydning dette vil ha for trusselbildet og de alvorlige kriminalitetsutfordringer Skatteetaten og samfunnet for øvrig vil stå overfor når hverdagen blir normalisert.  

– Trusselvurderingen gir indikasjoner på at gjenåpningen av Norge kan medføre økt risiko på for skatte- og avgiftskriminalitet og annen økonomisk kriminalitet, sier skattedirektør Nina Schanke Funnemark.

Funnemark sier videre at Skatteetatens tillit avhenger av at vi evner å være i forkant og identifisere trusler og muligheter som ligger foran oss.

– Men tillit avhenger også av åpenhet.  Derfor går vi nå ut og forteller litt om mulige trusler mot samfunnet slik at vi i fellesskap kan hindre økonomisk kriminalitet, sier skattedirektøren.

Trusselvurderingen er et resultat av en etterretningsprosess med en vurdering av ulike uønskede hendelser i samfunnet fra aktører med intensjon og kapasitet til å ramme verdier som Skatteetaten forvalter. Denne trusselvurderingen peker på hvilket trusselbilde og alvorlige kriminalitetsutfordringer vi vil stå ovenfor når man går over i en normalisert hverdag etter koronasituasjonen.  Dette er den første trusselvurderingen Skatteetaten forteller om eksternt.

Hovedpunkter i Skatteetatens trusselvurdering

Kriminelle nettverk

Kriminelle vil i større grad utøve kriminalitet i digitale rom eller bruke digitale løsninger i gjennomføring og samhandling av kriminaliteten. Det forventes en økning i kriminalitet over landegrensene. Den mest alvorlige kriminaliteten er systematisert, nettverksbasert og grensekryssende, og aktørene er ofte multikriminelle. Bruk av stråmenn eller kriminelle som er i besittelse av andres BankID forventes å øke.

Offentlige tilskuddsordninger

Covid-19- situasjonen har vist at offentlige registre er sårbare og kan bli manipulert av kriminelle aktører ved registrering og rapportering. Motivasjon har vært å få uberettigede tilskudd i støtteordninger, men dette har også vært mulig gjennom ordinære velferdsordninger og andre automatiserte prosesser som har lignende sårbarheter. Noen aktører vil bevisst utnytte ordningen med betalingsutsettelser til å begå økonomisk kriminalitet før de går konkurs.

Arbeidslivskriminalitet

Skatteetaten og samfunnet for øvrig vil stå overfor en forhøyet trussel innen arbeidslivskriminalitet. Covid-19-situasjonen har hatt en sterk og negativ påvirkning på økonomien i mange land i verden, og Norge vil være et attraktivt land å søke seg til. Sårbare arbeidstakere fra lavinntektsland vil kunne bli utnyttet av kriminelle aktører.

Tilretteleggere/medvirkere

Profesjonelle tilretteleggere som advokater, regnskapsførere eller andre med roller innen finans har sannsynligvis lagt til rette og hjulpet kriminelle aktører ved bedrageri av tilskuddsordninger. I tiden fremover vil de samme tilretteleggerne bidra med å skjule midler eller reelt eierskap ved konkurs.

Digitalisering

Under Covid-19 har Norge og store deler av verden blitt tvunget over på digitale plattformer i mye raskere tempo enn tidligere. Dette skiftet har resultert i en rekke nye muligheter for kriminelle å utnytte. Den digitale trusselen etter Covid-19 vil karakteriseres av at kriminelle miljøer er blitt bedre tjent med mulighetene i å bruke digitale plattformer til ulike formål.