Politidirektøren: – Avviser at politireformen har skyld i volden og aggresjonen mot politiet…

Enkelte stemmer i debatten legger skylden for dette på politireformen. De mener de organisatoriske endringene i politiet har ført til mindre hverdagskontakt med ungdommer i byene, og at dette er grunnen til at vi nå ser denne utvikling. Politidirektør Benedicte Bjørnland mener det er behov for å nyansere dette bildet, skriver hun i en pressemelding torsdag.

Av: NTB   2020-09-10 13:18:51 
  Sist oppdatert 2020-09-11 18:52:47 

Hun avviser at politireformen har skyld i volden og aggresjonen mot politiet i forbindelse med Sians demonstrasjoner de siste ukene.

En av dem som har satt volden mot politiet i sammenheng med reformen, er Morten Ørn, driftsenhetsleder i Vest politidistrikt.

Morten Ørn, geografisk driftsenhetsleder for politiet i Bergen. Foto: Avisa-Vest.

I et intervju med NRK Vestland 30. august uttalte han at nærpolitireformen har ført til mindre synlig politi i bydelene, og at det har ført til mindre respekt for etaten fra ungdommene.

– Vi står nå i et spenn i politireformen, der det er en kamp om ressursene mellom tunge fagavdelinger med spesialister, og mine folk, som skal være generalistene ute blant befolkningen, sa Ørn.

Han pekte også på andre årsaker til aggresjonen enn politireformen.

Politidirektør Benedicte Bjørnland. Foto: Politiet.

– Økt synlighet

– Vi er enige i at det kan være behov for å gjøre enkelte justeringer for å komme tettere på nærmiljøet, også fysisk. Det er viktig for oss, skriver Bjørnland.

– Økt synlighet er noe politiet skal prioritere fremover. Det er imidlertid ikke grunnlag for å hevde at politireformen som sådan er årsak til at enkelte unge retter sin aggresjon mot politiet, fortsetter politidirektøren.

– Mangler forståelse for ytringsfrihet

Bjørnland mener det er behov for å nyansere dette bildet.

Hun peker på at nye etterretningsrapporter fremhever flere faktorer som kan ha bidratt til politifiendtlighet under Sian-demonstrasjonene.

– Blant annet at det er liten forståelse hos enkelte ungdommer for politiets rolle som beskytter av ytringsfrihet. Politiet sikrer og setter opp sperringer rundt Sian-medlemmer, noe som kan tolkes som at politiet støtter Sian og deres markering, skriver politidirektøren.

– Skjending av Koranen er ikke forbudt, og for enkelte unge er det vanskelig å forstå at skjending ikke er å betrakte som hatkriminalitet. I denne konteksten oppfatter enkelte unge at politiet forsvarer hatefulle og rasistiske handlinger, og politiet blir derfor et legitimt mål, skriver Bjørnland.

– Flertallet oppfører seg bra

Hun mener antifascistiske aktører og enkelte ungdommer med minoritetsbakgrunn bruker Black Lives Matter-bevegelsen og illegitim politivold i USA til å sette likhetstrekk mellom amerikansk og norsk politi.

– Politiets inntrykk er at det er en mindre gruppe av unge mennesker som utøver aggressiv atferd under demonstrasjoner. Flertallet oppfører seg bra. Individene som har utøvd vold, fremstår som uorganisert, og handlingene bærer ikke preg av å være forhåndsplanlagt. Å trekke paralleller fra utviklingen i aggresjon mot politiet, som vi har sett på Sian-demonstrasjoner den siste tiden, til svakheter i politireformen, blir derfor feil, skriver Bjørnland.

- - - - ANNONSE - - - -