Kronikk: Forbundsleder i Norsk Arbeidsmandsforbund dropp uansvarlighetskortet, NHO

VEKTERSTREIKEN: I snart ni uker har vekterne vært i streik for arbeidsfolks rettferdige krav om en lønn å leve av. Streiken er en av de lengste arbeidskonflikter de siste 25 år.

Av: Forbundsleder Anita Johansen i Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF)   2020-11-18 16:49:52 
  Sist oppdatert 2020-11-18 16:49:54 
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter. Meninger og analyser er skribentens egne.

Vekterne er en yrkesgruppe som har en viktig samfunnsfunksjon i dagens Norge. Til tross for dette har de blitt hengende etter i lønnsutviklingen i forhold til mange andre yrkesgrupper. Vi kan derfor ikke sitte i ro og se på en utvikling der lønnsgapet øker og at arbeidsfolk som vekterne blir sittende fast i lavlønnsfella.

Vårt utgangspunkt har vært at vekternes krav ikke er utenfor de rammene som er gitt av frontfaget. Frontfagsmodellen er heller ikke til hinder for at grupper som systematisk er blitt hengende etter i lønnsutviklingen, skal kompenseres. Det har derfor vært viktig at vektere må ha fast og forutsigbar inntekt på linje med alle andre arbeidstakere. Et sentralt krav har vært at fastlønnsordningen opprettholdes. Dette mener jeg er et grunnleggende legitimt krav både for vekterne som for alle andre arbeidstakere i Norge. I tillegg har krav til kompensasjon for ubekvem arbeidstid, fagbrevstillegg og en trygg inngang til arbeidslivet for lærlinger vært viktig.

Jeg blir derfor kraftig irritert hver gang arbeidsgiversiden bruker det såkalte uansvarlighetskortet.

Jeg blir derfor kraftig irritert hver gang arbeidsgiversiden bruker det såkalte uansvarlighetskortet i den offentlige debatten om vekterstreiken. NHO Service og Handel har gang på gang henvist til at vekternes krav er uansvarlige i en tid med koronapandemi og at streiken går på sikkerheten løs.

Til disse påstandene vil jeg svare at uansett pandemi eller ikke så har vekterne som alle andre yrkesgrupper krav på å bli behandlet på en anstendig måte, i tråd med den norske forhandlingsmodellen. LO og NHO har blitt enige om årets oppgjørsform og arbeidsgiverne har like mye ansvar som arbeidstakersiden til å finne gode løsninger. Til nå har jeg dessverre ikke sett denne ansvarligheten hos arbeidsgiverne.

At man tillegger vekterne en særlig ansvarlighet som følge av pandemien, i forhold til sikkerhet i kjøpesenter, offentlige knutepunkt, smittevern med mer, er en tilnærming som ikke hører hjemme i et ordinært og legitimt lønnsoppgjør. Kravene ville vært identiske selv om vi ikke hadde hatt denne pandemien gående.

Arbeidsmandsforbundet har lagt frem tilbud til arbeidsgiverne som etter forbundets mening er innenfor de rammer som er lagt. Det er derfor ikke riktig som NHO Service og Handel påstår i mediene, at arbeidsgivernes tilbud til vekterne går ut over de angitte rammer i dette lønnsoppgjøret. Forbundets tilbud har vært moderat og har understreket at vektere må ha fast og forutsigbar inntekt på linje med alle andre arbeidstakere i Norge.

Vekterne må ha en fast månedslønn og ikke en lønn basert på antall timer man har jobbet per måned.

For å opprettholde et forutsigbart lønnsmessig rammeverk for denne yrkesgruppen er det derfor avgjørende at fastlønnsordningen opprettholdes. Vekterne må ha en fast månedslønn og ikke en lønn basert på antall timer man har jobbet per måned. Dette prinsippet er for vekterne blant annet fastslått av arbeidsretten i 2017. Jeg mener derfor at dette kravet er et basiskrav. Uten fastlønn i bransjer med stor andel deltidsansatte etablerer man et løsarbeidersamfunn. Dette trodde vi hørte hjemme i en annen tid. At arbeidsgiversiden ikke vil akseptere et slikt grunnleggende og juridisk forankret krav er derfor helt uforståelig.

At vi i tillegg ser en utvikling hvor arbeidsgiversiden bruker underselskaper uten tariffavtale som tilbys til tredjepart midt under streiken er alvorlig og undergraver enhver form for troverdighet mellom to parter som til syvende og sist er avhengig av et seriøst og trygt arbeidsliv til beste for alle. Partene har siden vekteroverenskomsten ble etablert på 1930-tallet jobbet mot dette målet. Det som nå synes å skje gir grunnlag for alvorlig bekymring for framtiden.

Oppsummert dreier dette seg om en kamp for vanlige arbeidsfolks hverdag i 2020 og deres legitime krav om en lønn å leve av. Vekternes innsats under den tøffe pandemien står det også stor respekt av – men vi kan ikke som følge av pandemien, slik arbeidsgiversiden ønsker, legge til side rettmessige tariffkrav som betyr mye for den enkelte arbeidstaker og deres inntekt.

Dette er derfor en viktig kamp for vanlige arbeidsfolks lønn og arbeidsvilkår. Og til slutt: Takk for all støtte vekterstreiken har mottatt både nasjonalt og internasjonalt så langt.

- - - - ANNONSE - - - -