Kommentar: Mer veg for pengene? Det handler om å gjøre gode valg

Direktør, Per Morten Lund i Statens vegvesen. Foto: Statens vegvesen.
Direktør, Per Morten Lund i Statens vegvesen. Foto: Statens vegvesen.

Vegvesenets mål om å bygge mer veg for pengene innebærer å velge. Valgene vi tar kommer mange til gode, men ikke nødvendigvis alle.

Av: Direktør, Per Morten Lund i Statens vegvesen   2021-02-25 11:27:42 
  Sist oppdatert 2021-02-26 13:09:57 
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter. Meninger og analyser er skribentens egne.

Statens vegvesen har de siste årene kuttet kostnader i milliardklassen; både på vegprosjekter og på andre deler av vår virksomhet. Vi leter alltid etter muligheter til å få kostnadene ned og nytten opp.

Se for deg at det er planlagt en ny veg fra A til B. Den gamle vegen er kanskje både smal, svingete, rasutsatt og unødvendig lang. Men er den planlagte løsningen for nyvegen den beste for å oppfylle nyvegens tiltenkte funksjon? Kan det tenkes at det likevel er andre forslag som kan løse utfordringene på en bedre måte? I slike saker kan spørsmålene være mange og usikkerheten stor. Ikke minst ønsker vi å få vite om andre løsninger kan redusere kostnadene og øke samfunnsnytten. Det vi bygger skal alltid være for noe og noen.

Utfordre eksisterende planer

I slike sammenhenger benytter vi såkalte verdianalyser for å gjøre en helhetlig og systematisk gjennomgang av prosjektet eller strekningen. Verdianalysen innebærer at vi gir en uavhengig gruppe (som ikke har hatt noe med den aktuelle strekningen å gjøre) i oppdrag å analysere, vurdere og utfordre de eksisterende planene: Hvilke behov skal den planlagte nyvegen fylle? Hvordan kan prosjektet gjøres billigere, og hvilke løsninger er nødvendige for å oppnå dette? Hvilke alternative trasevalg kan være mulige, og hvilke konsekvenser disse vil ha for økonomien og samfunnsnytten i prosjektet?

Analyseperioden er kort, bare noen få uker. Den tverrfaglige ekspertgruppa får stor frihet til å utfordre både det planarbeidet som er gjort så langt, og premissene for planleggingen. Det betyr i praksis at verdianalysen kan foreslå tiltak og løsninger som utfordrer tidligere vedtak og andre forutsetninger som har ligget til grunn.

Får fram bedre alternativer

En verdianalyse kan i prinsippet gjennomføres på hvilket som helst vegprosjekt, og på lengre strekninger. Jo tidligere vi gjennomfører verdianalysen, jo lettere er det å finne de beste løsningene, men det er nesten aldri for sent heller. (Støpt er bestemt, heter det.) Statens vegvesen bruker verdianalyse systematisk på prosjektene og strekningene våre. Et eksempel er riksveg 4 mellom Oslo og Gjøvik Her har analysen bidratt til at vi har fått fram trasealternativer som både er betydelig kortere, flatere og billigere, og i mindre konflikt med dyrket mark, bebyggelse og myrområder enn dagens vegtrase.

Vegvesenet har som mål å få gjort mer med de ressursene vi har til rådighet. De valgene vi tar for å oppnå det kommer mange til gode, men sannsynligvis blir ikke alle like fornøyde. Det må både vi og samfunnet rundt oss leve med.

Kvalitetssikring

De pengene vi sparer på ett prosjekt kan brukes til å bygge bedre veg andre steder. Dersom vi klarer å øke samfunnsnytten, for eksempel i form av at vegen blir kortere, farten jevnere, eller vegen mindre bratt, så lykkes vi med å bygge «mer veg for pengene». I verdianalysen leter vi altså både etter innsparingsmuligheter og måter å øke samfunnsnytten i det enkelte vegprosjekt i forhold til trafikksikkerhet, klima og framkommelighet.

Verdianalysen kan brukes både til å forbedre et prosjekt og kvalitetssikre et prosjekt. Hvis man ikke finner forbedringsmuligheter kan det være et tegn på en dårlig analyse, men det kan også bety at prosjektet i utgangspunktet var godt. En slik bekreftelse har en stor verdi i seg selv, selv om man ikke finner ytterligere muligheter til forbedring.

- - - - ANNONSE - - - -