Debatt:

Det er viktig at politiet slår ned på trusler og straffbar adferd – men med «Operasjon Nettroll» går de utover sitt egentlige mandat

– Det er viktig at politiet slår ned på trusler om straffbar adferd, samt at det er spesielt alvorlig når slike trusler er rettet mot politikere, siden dette setter selve demokratiet under press skriver Carl Müller Frøland i dette innlegget. Foto: Kent Robert Robert Olsen i Vårt Land.
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter. Meninger og analyser er skribentens egne.

Grete Winge som leder felles enhet for kriminalitetsforebygging, svarer 18. mai på min kritikk av «Operasjon Nettroll». Hennes svar er ikke beroligende.

La meg først gjenta at det er viktig at politiet slår ned på trusler om straffbar adferd, samt at det er spesielt alvorlig når slike trusler er rettet mot politikere, siden dette setter selve demokratiet under press. Og Winge har naturligvis rett i at internett ikke skal være et «lovløst rom». Men min opprinnelige kritikk står ved lag.

Winge uttaler at «vi tar tak der det er straffbare ytringer som bryter med blant annet Straffelovens paragraf 185». Hvis politiet oppdager en ytring de mener er straffbar, er riktig fremgangsmåte å anmelde ytringen og dermed få den juridisk vurdert. Men politiet åpner nå for å «inndra utstyr» fra personer som ikke engang er anmeldt. Hva er egentlig lovhjemmelen for et slikt inngripende tiltak i denne typen situasjon?

Som jeg har påpekt, har paragraf 185 svært liten relevans for hva som ytres om norske politikere, siden disse gjennomgående ikke tilhører noen av de gruppene paragrafen beskytter. Og jeg vil understreke at nevnte paragraf er uhyre komplisert. Riksadvokaten har tidligere uttalt at denne bestemmelsen er juridisk vanskelig å håndtere, og Oslo politidistrikt har uttalt dette om paragraf 185 i en rapport: «Grensen mellom hvilke ytringer som er vernet av ytringsfriheten og hvilke som er straffbare kan være meget vanskelig å trekke. (…) Det er knapt mulig å gi en presis beskrivelse av hvor grensen går» («Hatkrim. Rettslige og praktiske spørsmål», s. 34).

«Vi ser eksempler på at flere av dem vi har vært i kontakt med (per telefon) svarer at de ikke visste at kommentaren de kom med brøt med Straffeloven. Ved en slik samtale kan vi være med på å forebygge ytterligere kommentarer som bryter med Straffeloven, samt være med på å skape et bedre debattklima», ifølge Winge. Hvordan kan politiet uten videre fastslå at en gitt kommentar er straffbar? Her tiltar politiet seg en myndighet og kompetanse de strengt tatt ikke har. Og ser ikke Winge den store risikoen for at slike samtaler, som i realiteten er basert på politiets synsing, kan føre til selvsensur hos dem som angivelig har brutt loven? Vil ikke dette kunne skade demokratiet som politiet ønsker å verne?

Når det gjelder målet om å «skape et bedre debattklima», er dette overhodet ikke en oppgave for politiet. Ansvaret for et godt debattklima påhviler samfunnsdebattanter og redaktørstyrte medier. Med «Operasjon Nettroll» går politiet utover sitt egentlige mandat og sin reelle kompetanse. Jeg frykter at både ytringsfriheten og demokratiet vil komme skadelidende ut av dette.