Debatt:

Norge forsvarer pressefriheten

Utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide (H). Foto: Eirin Larsen, SMK.

Jeg deler synet til VGs leder 5. april fullt ut og mener det er urovekkende at politiske ledere strammer inn på pressefriheten. Regjeringen sier tydelig ifra om den negative utviklingen for menneskerettigheter i deler av Europa.

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter. Meninger og analyser er skribentens egne.

Utviklingen i ytrings- og pressefriheten er bekymringsfull i deler av Europa. Nettopp under en pandemi er det ekstra viktig med uavhengige og redaktørstyrte medier, både for at myndighetenes tiltak åpent kan diskuteres og justeres, og for at alle synspunkter skal få komme til uttrykk i en krevende situasjon. Jeg deler synet til VGs leder 5. april fullt ut og mener det er urovekkende at politiske ledere strammer inn på pressefriheten. Regjeringen sier tydelig ifra om den negative utviklingen for menneskerettigheter i deler av Europa, blant annet ved å ta det direkte opp med myndighetene i berørte land. Norge er en del av EØS-området, og for at det indre marked og EØS-samarbeidet skal fungere, er det helt avgjørende å respektere og forsvare rettsstat, demokrati og menneskerettigheter.

Både EØS-samarbeidet, Europarådet, OSSE og FN er viktige arenaer for multilateralt samarbeid, for å sikre respekt og ivaretakelse av menneskerettighetene i og utenfor det digitale rom. Norge legger stor vekt på journalisters sikkerhet, mediemangfold og ytringsfrihet for utsatte grupper i dette arbeidet.

Menneskerettigheter, rettsstat og demokrati er også fundamentet for alle våre aktiviteter under EØS-midlene. I inneværende periode styrker vi innsatsen for ytringsfrihet og mediemangfold. Vi stiller midler til rådighet for aktører som fremmer og støtter opp om ytringsfrihet, åpenhet og tilgang til pålitelig informasjon og frie medier i mottakerlandene. Norges bidrag er betydelig. Anslagsvis 900 millioner kroner er satt av til prosjekter for ikke-kommersielle medier på nasjonalt og lokalt nivå, beskyttelse av journalister og menneskerettsforkjempere, ytringsfrihet for kunstnere, minoriteter og kvinner, tilgang til informasjon og digitale tjenester, tiltak for å bekjempe hatefulle ytringer og feilinformasjon, samt beskyttelse av ytringsfrihet og pressefrihet.

Den viktigste finansieringen til disse formålene kommer fra fondene til sivilt samfunn, som er obligatoriske i alle 15 mottakerlandene. I hvert av mottakerlandene skal minimum ti prosent av EØS-finansieringsordningen settes av til sivilsamfunnet og forvaltes uavhengig av myndighetene. Det har gjort oss til en av de største bidragsyterne til sivilsamfunnet i Sentral-Europa, noe som har stor betydning for mangfold og demokrati i flere EU-land.

Vi benytter oss også av muligheten til å holde tilbake EØS-midler, dersom de ikke brukes i samsvar med verdiene samarbeidet er tuftet på. Men noe av det viktigste vi bidrar med, er støtte til stemmer som sier ifra og informerer om uakseptable utviklingstrekk både i berørte land og i Europa for øvrig. Vi er nå i den mest intense fasen i arbeidet med en ny strategi for arbeidet med ytrings- og pressefrihet internasjonalt, med utgangspunkt i at ytringsfriheten er under økt press i mange land, og at digital teknologi i stadig større grad misbrukes til blant annet overvåking, sensur og desinformasjon. Vi har hatt svært gode møter med blant annet norske presseorganisasjoner, og de har gitt oss direkte og relevante innspill til strategien. Europa er en viktig del av den nye strategien. Vårt mål er å snu den negative utviklingen for ytringsfriheten i deler av Europa ved å bruke de virkemidlene vi har tilgjengelig.