Debatt: NAF-tillitsvalgt NHO Service og Handel løper fra sitt ansvar i vekterstreiken

Knut-Johannes Berg, leder i Norsk Arbeidsmandsforbund avd. 6 vest . Foto NAF/Avran.
Av: Knut-Johannes Berg, Vekter og tillitsvalgt i Avarn Security AS og Leder i Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF) avd. 6 vest   2020-11-26 14:18:55 
  Sist oppdatert 2021-02-26 13:05:23 
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter. Meninger og analyser er skribentens egne.

NHO Service og handel har i løpet av vekterstreiken, beskyldt NAF for å være på kollisjonskurs med medlemmene sine og ha en egen agenda. Det er i beste fall en misforstått oppfattelse. NAF er medlemmene. Det er medlemmene som sitter i forhandlingsutvalget, og kravene vi hadde med oss kommer fra utvalgets kolleger. Hvilken agenda NHO Service og handel har er derimot mer uklar.

NHO Service og handel prøver også å legge ansvaret for bedriftenes økonomi på NAF og de mener at det er NAF som ensidig må ta ansvaret for at konflikten ikke er over. Det fremheves at det går så dårlig under pandemien og at det er så mange permitterte. De permitterte er hovedsakelig i luftfarten som enda ikke er berørt av konflikten, nettopp fordi de sliter. Bedriftene har ingen kostnader med dette og dersom de kommer i arbeid igjen så skal de også ha levelige arbeidsvilkår. NHO glemmer at vi som ansattrepresentanter sitter i styrene i bedriftene og vet at selskapene leverer meget gode resultater økonomisk.

Samtidig treffer konsekvensene av konflikten veldig ulikt i de forskjellige bedriftene. NHO Service og handel kan ikke løpe fra sitt eget ansvar i dette. Hadde de utvist reell forhandlingsvilje, så kunne nok dette oppgjøret vært løst uten streik. Det er på NHO Service og handel sin kappe at dette ble konflikt i utgangspunktet, og de har absolutt sin del av ansvaret all den tid de ikke har villet forhandle før i konfliktens niende uke.

Slik det ser ut nå er det mulig at denne konflikten har mer enn to parter. De åpenbare er NHO Service og handel og NAF. De andre ligger mer skjult, men påvirker tilsynelatende utviklingen. Vi vet at flere av selskapene er klar til å signere vårt siste løsningsforslag. Et løsningsforslag som langt ifra er urimelig, men som samtidig er et godt stykke fra våre opprinnelige krav. Det selskapet som foreløpig ikke har vist vilje til å signere, stjeler kunder og arbeid fra de andre. Det har vært mye sagt og skrevet om Securitas sin bruk av PSS Securitas, og hvordan direktøren i Securitas også er styreleder i den heleide datteren som nå går inn alle steder.

I det siste eksempelet går Securitas enda lengre. I stedet for å sette vektere i jobb der de streikende er, flytter de arbeidet til en annen lokasjon og tar de streikende vekternes arbeid der i stedet. Denne gang med egne vektere fra Securitas som ikke er tatt ut i streik. Jeg snakker om den provisoriske heliporten som er opprettet på Stord, som Securitas har tatt initiativ til. Her er det hovedsakelig, og foreløpig, flygninger fra Flesland Heliport som er flyttet. Sikkerhetskontrollen her er det Avarn Security AS som leverer. Det et direkte tyveri av arbeid, ikke bare fra streikende vektere, men fra et selskap de selv er med på å holde i konflikt. I tillegg er det arbeid som skulle vært utført av streikende vektere, som nå gjøres av Securitas som også er omfattet av konflikten. Nærmere streikebryteri er det faktisk ikke mulig å komme i ordets rettslige forstand.

Når vi vet at adm. direktør i Securitas, Martin Holmen, også er styreleder i PSS, er det for mange nok til å stille spørsmål. Når vi også vet at den samme Holmen var styreleder i NHO Service og handel når deres nåværende direktør ble ansatt, og i dag er styremedlem i NHO, så begynner man å snakke om mange hatter og roller. Når den samme Holmen er den ene som ikke vil signere for å avslutte konflikten, kan man saktens undres over motivene med det. Det kan uansett ikke være bransjens fremtid og de ansatte han har i tankene. Det ville jo vært direkte uintelligent, og slik fremstår han absolutt ikke.

Hvilken agenda NHO Service og handel egentlig har må de svare for selv, men det ser ikke ut som en demokratisk organisasjon. Når et flertall av bedriftene faktisk er villig til å signere et løsningsforslag, men ikke kan fordi et av selskapene gjør seg vanskelig, så bidrar ikke det til at bransjen skal gå fremover. I ytterste konsekvens kan det se ut som om NHO har en egen agenda og er på kollisjonskurs med medlemsbedriftene sine. Det er uansett et spill som er utenfor den alminnelige oppfattelsen av hvordan arbeidslivet og samfunnet generelt skal fungere.

- - - - ANNONSE - - - -