Debatt: Bombefly og basepolitikk

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H). Foto: Forsvarsdepartementet.
Av: Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H)   2021-02-17 11:00:04 
  Sist oppdatert 2021-02-26 13:09:34 
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter. Meninger og analyser er skribentens egne.

Utplassering av amerikanske bombefly på Ørlandet bryter ikke med basepolitikken, slik John Olav Egeland hevder i en kommentar i Dagbladet. Selv om vi setter begrensinger på permanent stasjonering av fremmede lands stridskrefter i Norge, er den intet hinder for alliert tilstedeværelse i fredstid for å øve og trene på forsvaret av Norge over korte perioder. Det blir derfor feil å beskrive et midlertidig opphold av allierte fly på en norsk base som uthuling av basepolitikken

Hele vårt forsvar er bygd på at vi ikke står alene. NATOs kollektive sikkerhetsgaranti har vært hjørnestenen i vår sikkerhetspolitikk siden 1949. Det er altså ikke en politikk som oppsto etter den kalde krigen

Alliert tilstedeværelse i Norge er da ikke noe nytt. Siden 70-tallet er amerikansk materiell forhåndslagret i Norge. På midten av åtti-tallet var det årlig over 10 000 allierte soldater på øving og trening i Norge og maritime øvelser med over 200 allierte krigsskip.

Når aktiviteten nå øker i våre nærområder må det sees i sammenheng med den sikkerhetspolitiske situasjonen og endringen i russisk militær aktivitet og kapasitet.

Krigen i Georgia i 2008 var et tidlig tegn på at Russland ikke alltid ville forholde seg til folkeretten. Den russiske invasjonen av Krimhalvøya i 2014 markerte imidlertid et veiskille i forholdet mellom Vesten og Russland.

Over tid ser vi at vår nabo i øst flytter grensen for sin militære aktivitet helt inntil vår egen og våre alliertes dørterskel. Russland flyr jevnlig bombefly langs norskekysten og har også flydd angrepsprofiler mot installasjoner i Norge, gjennom øvelsen Ocean Shield demonstrerte de evne til å redusere vårt handlingsrom rundt den skandinaviske halvøya og så sent som i november opererte ni russiske krigsskip rundt de britiske øyer.

Økt interesse fra våre allierte for å operere i nord er fullt og helt i tråd med norske sikkerhetspolitiske interesser. Men det er en misforståelse at allierte erstatter vårt nasjonale forsvar. Tvert imot. Aktiviteten har økt både blant norske styrker og hos våre allierte. Norge seiler og flyr mer enn tidligere, og vi styrker vårt eget forsvar betydelig.

Balansen mellom avskrekking og beroligelse er alltid krevende. I en tid med økt spenning og militær aktivitet i våre nærområder utfordres denne balansen. Vi er opptatt av dialog med Russland og gjensidig åpenhet om militær aktivitet i nord for å unngå misforståelser og uintendert eskalering. Vi viderefører samarbeidet med Russland på områder av særlig betydning for sikkerhet i nord, innen søk og redning, grensevakt og kystvakt, og vi har kontakt med russiske myndigheter både på sivil og militær side.

Et godt forhold til Russland bidrar til å trygge vår sikkerhet. En god situasjonsforståelse likeså. Vi trenger et troverdig forsvar. Vi bygger troverdighet ved å være medlem av forsvarsalliansen NATO.

- - - - ANNONSE - - - -